Vielse

Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
(Matt 19, 4–6)

Gud har innstiftet ekteskapet
Kirken lærer at Gud har innstiftet ekteskapet, men ser på selve ekteskapsinngåelsen som en juridisk ordning, ikke som et sakrament. Den kirkelige delen av ekteskapsinngåelsen betår av skriftlesning og forbønn.

Ordinerte prester har vigselsrett på lik linje med sorenskriveren/byfogden. Presten kan nekte å vie brudefolkene dersom en av dem ikke tilhører kirken. Presten kan dessuten nekte å vie brudefolkene dersom en av dem er skilt, og den tidligere ektefellen er i live.

Vigselsmannen har ansvaret for å prøve vilkårene for ekteskapsinngåelsen. Det skal være to vitner til stede ved ekteskapsinngåelse (forlovere).
Ekteskapsinngåelse etter kirkens ordning består av to deler: den juridiske del med selve ekteskapsinngåelsen, og den kirkelige del med skriftlesning og forbønn.
Før handlingen har den som skal forrette – unntaksvis en annen på dennes vegne – en samtale med brudeparet.
Salmer og sanger må på forhånd godkjennes av forrettende prest og det musikalske stoff av organisten.

Ektepar som har inngått ekteskap for borgerlig myndighet, kan siden anmode om kirkens forbønn. Se ordningen Forbønn for borgerlig inngått ekteskap.

Les mer her
· Ordning for vigselsgudstjenesten
· Forbønn for borgerlig inngått ekteskap

(Bearbeidet kilde: Kirkens informasjonstjeneste)