Dåpsopplæringen i Den norske kirke

Kristendomsundervisning er en del av det offentlige skoleverk, men kirken regner ikke lenger skolens kristendomsundervisning som dåps–, eller konfirmasjonsopplæring. Den norske kirke har derfor trappet opp egne undervisningstilbud til sine døpte. Ved dåpen påtar både foreldrene, fadderne og menigheten seg et ansvar for å gi barnet opplæring til kristen tro.

Dette sier presten hver gang det er dåp i kirken: "Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han/hun er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham/henne selv å be, og hjelpe ham/henne til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han/hun kan bli hos Kristus når han/hun vokser opp, likesom han/hun ved dåpen blir forenet med ham."

Sent på 1980–tallet tok Den norske kirke fatt på arbeidet med et omfattende kirkelig opplæringsprogram. Plan for dåpsopplæring i Den norske kirke ble presentert våren 1992 og er nå retningsgivende for barne– og ungdomsarbeid i menighetene. Her gjennomgås hva den døpte bør lære om den kristne tro på hvert alderstrinn fra fødsel til konfirmasjonstid.

Arbeidet med dåpsopplæringen i menigheten er ofte fordelt på mange ulike tiltak som søndagsskole, barneforeninger, kor, speidergrupper osv. Det er her et utstrakt samarbeid mellom menighetsrådet og de frivillige organisasjonenes arbeidslag i menigheten. Høsten 1997 vedtok Kirkemøtet en ny Plan for konfirmasjonstiden.

Et regjeringsoppnevnt utvalg overleverte 10. oktober 2000 innstillingen NOU 2000: 26 «...til et åpent liv i tro og tillit». Utredningen som beskriver Dåpsopplæring i Den norske kirke, kan leses her: NOU 2000:26

(Kilde:Kirkens informasjonstjeneste)